Jeg flytter

Kall meg lat, men jeg flytter til mer kjente trakter. Satser på å begynne å blogge aktivt igjen her.

Jeg feirer

Jeg feirer med


Eksamen er innlevert og om tre uker er jeg etter all sannsynlighet lærer på papiret også. Så nå skal jeg bare nyte litt etter en meget hektisk periode.

Blomster


Siste innspurt før eksamensinnlevering. Jeg må huske å stoppe opp og lukte på blomstene. Og når jeg har gjort det og er ferdig med eksamen kan det hende jeg blir en blogger igjen.

Flott helg og ingen bilder

Teknologien svikter Bydama både titt og ofte.

Jeg skulle legge ut bilder, så er det noe som svikter. Om det bare er min teknologiske innsikt det går på, eller om det bare er telefonen hvor bildene ligger, vites ikke. Jeg tipper en kombinasjon.

Jeg føler på et vis at jeg har vært i dvale. Og med våren og en avsluttet praksisperiode kommer jeg fram igjen. Våren har vært enormt lærerik, og jeg er enda nærmere målet. Jeg er tilbake på Blindern, for en liten stund. Et jobbtilbud kom min vei fredag ettermiddag, så det er avgjørelser som må tas over påsken. Spennende.

Så var det helgen.

Lørdag: Sol. Oslo. Kaffe og kos. På tur med supre gutter som storkoser seg i vår andre by. Vi er nok bymennesker alle fire, tilogmed yngstemann som bare bodde i byen et år.

Søndag: Scones, hjemmelaget müsli og kaffe med familien. Sol, sykkel og kaffe for meg selv. Utelek med gutta, og middag med mormor og mamma, og gutta selvfølgelig. Og til slutt en stykk storfornøyd treåring på tur med pappa for å levere mormor og oldemor, og som fikk være med innom jobben til pappa hvor det er sykebiler og annet spennende. Og ikke en pensumbok hele helgen for min del. Flott helg for store og små med andre ord.

Et skritt nærmere

Det gjør utrolig godt å få gode tilbakemeldinger på det man brenner for. Det er også flott å at andre faktisk ser hvor godt jeg trives som lærer og at når jeg holder på så er jeg 100% tilstede. Når jeg er 100% tilstede husker jeg alt mye bedre etterpå, men det får meg også til å tenke på alle de andre gangene jeg ikke er like mye tilstede. Når jeg kommer hjem fra jobb for eksempel og gutta mine vil leke og fortelle, og jeg bare er sliten, eller vrir hodet mitt rundt alt jeg skal huske til neste dag, eller neste uke. Det er en merkelig følelse på en siden være kjempe fornøyd med innsatsen, og på den andre ikke føle at man strekker til.
Uansett, jeg er et skritt nærmere lærertittelen, og jeg er fornøyd, men likevel, jeg føler litt på utfordringene som ligger foran meg – å klare alt.

Travle dager

Jeg begynner å bli en mester i sjonglering.

Dagene går i ett, men likevel får vi det til. Jeg liker følelsen av at vi får hverdagen til å gå opp, selv om det er mye å gjøre. Jeg vil selvfølgelig ikke ha det slik hele tiden, men likevel er det fint å vite at vi får det til. Vi får til at mammaen i huset studerer fulltid og pendler, vi får til at pappen i huset jobber turnus og pendler. Vi får til barnehage, skole, idrett og lekser. Vi får til middag sammen hver dag, og vi får til filmlørdag. OK, vi har ikke verdens reneste leilighet, vi får heller ikke vært masse sammen med venner, og vi får heller ikke gjort så mye hver for oss vi voksne, og ikke har vi mye å rutte med, men likevel, det funker. Og jaggu får jeg ikke sett dokumentar på dokumentar om krigen, laget undervisningsopplegg på kvelden, og sett på nyhetene. Ok, jeg får ikke lest stabelen med bøker på nattbordet, og bloggen, ja den lider. Men likevel, jeg er snart ferdig. For denne gangen. Nå skal jeg søke jobber, og masterstudier, så får vi se. Klarer vi en runde til med studier OG jobb?

Noen ganger er det ikke mer som skal til

. Ikke at vi går inn for kjøttfri mandag her i huset, men vi må ikke ha kjøtt for å føle at det er ordentlig middag. Det som er viktig er at det faktisk går an å lage sunn, god middag raskt, uten poser. Så i dag: fullkornpasta i tomatsaus med oliven og soltørkede tomater. Tips: Bruk gode hakkete tomater, for eksempel mutti, hvitløk og når retten er ferdig, godt med parmesan. God middag for liten og stor etter en lang mandag.